Sitter utenfor et utested da en kjekk, ung mann kommer slentrene mot meg. Synlig beruset. glidlåsen til hans herlighet er åpen og med øyne som ikke greide å fokusere stopper han opp. Stirrer intenst på meg i noen sekunder og han sier, nesten litt bråkjekt, “så her sitter du?”. Jeg ser rundt meg, hva skulle jeg svare? At nei, jeg ligger i sølepytten, at jeg er sivilpoliti på spaning eller at jeg egentlig løper langs vannkanten i Spania i dette øyeblikk? “Ja, jeg gjør vel det”. “Mmm, du er singel, ikke sant?”. Igjen forer det sarkastiske (oppmildnet av alkoholen) hodet mitt meg med en rekke svaralternativer; visste ikke at dr. Phil var på norgesbesøk eller at jeg er gift men solgte gifteringen så mannen min kunne gå til en hore siden jeg ikke var tilfredstillende nok i sengen og jeg var her for å slukne mine sorger og gi en tilfeldig gutt en finfin kjønnsykdom?  ”Joda, stemmer nok det”. Igjen stirrer han på meg i en evighet mens han prøver å holde balansen. Til slutt veiver han en pekefinger helt opp til ansiktet mitt mens han utbryter “man kan ikke elske noen andre før man elsker seg selv!”. Tilfreds slentret han plystrende videre uten å se seg tilbake.

Og igjen sitter jeg og tenker at der fikk jeg jammen meg høre det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har fått noen ønsker om å vise den hvite tattoveringen som jeg tok for to uker siden. Man skal gå til noen som har gjort det før og som er godt kjent med white ink. Jeg brukte to uker på å finne det beste stedet i DC. Og nei, det gjorde overraskende lite vondt. Det verste var vel ventetiden. 

Siden jeg er ganske brun fra naturens side så synes den ikke så godt, men det har gått litt tid siden disse bildene ble tatt og i dag er den helt hvit. Men fremdeles diskre og som oftest gjemt bak klær eller det lange håret mitt. 

Her kan man se hvor hvit den egentlig er. Den er veldig fascinerende for den er usynlig inntil man vet den er der, og jeg elsker det! Og innen jeg er klar for arbeidslivet vil den ha "fadet" bort og være svært, svært lite synbar. Og jeg har nesten alltid enten håret over eller klær der uansett. 

Symbolet betyr (indre) styrke og visdom, ord jeg har villet ha i over et år så det er et gjennomtenkt valg som betyr ekstremt mye for meg. Spesielt indre styrke er noe jeg har tenkt mye på dette siste, tøffe halvåret. Styrke til å være deg selv, og ingen andre. Styrke til å finne det positive i det negative. Styrke til jobbe mot de målene du har satt deg. Sist, men ikke minst; styrke til å stole og elske deg selv. 

Og med føflekken så er den litt misformet, men fremdeles litt nydelig. Litt som meg når jeg legge godviljen til. Men denne er ikke til å vises frem, denne er et personlig symbol på noe jeg av og til trenger å påminnes om og derfor er den så diskre som den er.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

7 normale ting om meg:

- skriver innlegg på vgb når jeg har masse lekser som jeg ikke vil gjøre

- er student i USA

- elsker fashion, venner, ville fester, fred i verden og alt det der.

- elsker godteri

- ikke-røyker (endelig!:)

- er veldig, veldig glad i min søster og foreldrene mine

- elsker å gå på fortballkamper (også amerikansk fotball)

7 unormale ting om meg:

- har en hvit tattovering

- nesten døv, kan amerikansk tegnespråk (fremdeles ikke flink)

- er 1.85 høy

- litt skjevt ansikt (medfødt) 

- har hoppet i fallskjerm, hoppet i strikk og dykket ved en svær hai   

- greier ikke å se på samme film/serie to ganger.

- backpacket verden rundt i fem måneder

Tips oss hvis dette innlegget er upassende